Å lese om igjen

Denne månaden har eg tenkt å lese to bøker eg har lese før. Eg har tenkt å lese om igjen Haruki
Murakami sin roman Kafka on the Shore, lesesirkelboka til Line. Dette ei bok eg hugser som ei svært god, kompleks og annleis lesaroppleving og ei bok eg er sikker på at eg vil oppdage nye sider ved, ved ei omlesing. Eg har og, som eg skreiv forrige helg, tenkt å lese Pride and Predjudice, Jane Austen si beste bok, om igjen i anledning 200-årsjubileet for boka som kom ut i 1813.

Ei eg kjenner sa “Eg les aldri bøker to gonger. Ei bok som er lesen, er lesen. Det er alt for mange bøker eg vil lese, til at eg har tid til å lese same bok fleire gonger.” Denne måten å tenke om bøker og lesing på, er annleis og fjern for meg. Å seie at “lese er lese”, krysse boka av på ei liste og aldri hente ho fram igjen, blir for meg like utenkeleg som å seie “Nei takk, eg smakte sjokolade i 2001, så eg veit korleis det smaker.” Sjølvsagt hender det at eg har lyst på nye inntrykk. Og fleirtalet av bøker eg les, les eg for første gong. Men ei god bok kan eg verkeleg ikkje lese mange nok gonger.

Å lese ei bok for andre gong, er ein annan måte å lese på enn å lese ei bok for første gong. Når eg les ei bok eg har lese før, har eg eit anna sett med forventningar til boka, enn når eg les ei heilt ny bok. Nokre gonger hugser eg bruddstykker av handlinga, andre gonger hugser eg alle detaljane. Innimellom hugser eg detaljar undervegs i lesinga. Ofte blir eg overraska over kor lite eg faktisk hugsa, då eg begynte på boka. Men når eg får lyst til å lese ei bok for andre eller tredje gong, er det som oftast ei svært positiv oppleving. Og eg oppdager alltid noko nytt, når eg les ei bok ein gong til, uansett kor mange gonger eg har lese boka før.

Det ville vore interessant å høyre frå deg som les dette. Kva tankar gjer du deg om å lese bøker fleire gonger?

32 comments

  1. Hei!

    Jeg leser gjerne gode bøker om og om igjen. Balansekunst av Rohinton Mistry har jeg lest 5 ganger, og jeg er like oppslukt hver gang, samtidig som jeg oppdager og opplever boka på nytt hver gang. Det samme med Krig og fred, Kosakkene og Hadsji Murat av Tolstoj. Kosakkene har jeg lest 4 ganger, Krig og fred 3. Anna Karenina har jeg også lest 3 ganger, den ene på russisk og da var jo alt nytt! For at jeg skal ta opp en bok jeg har lest før så må den boka ha gitt meg en stor og god opplevelse mens jeg leste! Det har alle de bøkene jeg har nevnt her til felles – de er vidunderlige og ment for å leses flere ganger.

    • Du har rett i at det ikkje er alle bøker som blir lesne fleire gonger, ja, Solgunn. Det er noko med førsteopplevinga og kjensla av at boka er verdt å lese ein gong til. Anna Karenina las eg for første gong i vinter. Den kjenner eg på meg at eg kjem til å lese om igjen. Og Tolstoj gav meirsmak, så eg kjem nok til å lese Krig og fred og. Balansekunst har eg høyrd svært mange skryte av, men eg har ikkje lese ho endå. Men eg har ho i bokhylla mi.

  2. Jeg er blant dem som ikke leser bøker opp igjen. Det har kun skjedd et par ganger i mangel på nye bøker å ta fatt på. Har ikke hatt noen bevisst holdning til dette før, men har faktisk tenkt tanken det siste halve året etter at jeg jobbet så intenst med språkvasking på min kones roman. Da opplevde jeg det som dere sier her, at jeg ved tredje eller fjerde lesing plutselig fant nye ting som jeg ikke hadde lagt merke til tidligere, og som gav boka en ny dimensjon. Jeg har derfor som mål å ta fram igjen et par av bøkene som har gitt meg ekstraordinære leseopplevelser for noen år tilbake. Ikke krim, for der er jo mysteriet løst, men kanskje jeg burde prøve Ringenes Herre en gang til?

    • Krim trur eg du har rett i at ikkje er egna for omlesing, ja.

      Eg oppdaga vel og dette at ein finn fleire detaljar i bøker, når ein les dei for andre og tredje gong, litt tilfeldig, då eg begynte å studere litteratur på Blindern. Då las eg Undsets Jenny om igjen, fordi boka var pensum. Og eg merka at eg las på ein annan måte, tok meg betre tid og oppdaga språk og detaljar på ein ny måte.

  3. Jeg synes du tar opp et veldig spennende tema her! Jeg er også av den meningen at noen bøker er til for å leses flere ganger. Ja, det finnes mange bøker der ute, men jeg har ingen ambisjoner om å lese dem alle. Mitt fåfengte mål er å få flest mulig gode leseopplevelser, og noen bøker vel verdt gjensynet. Kafka på Stranden er en slik bok. Jeg har lest den 2 ganger og kommer til å lese den igjen. Andre bøker jeg har lest, og vil lese, flere ganger er så forskjellige bøker som Joyce Carol Oates “Blonde”, Saabye Christensens “Beatles” og Günther Grass “Blikktrommen” (men også mange andre). Ikke bare oppdager man nye detaljer ved en ny gjennomlesning. Over årene opparbeider man seg mer livserfaring som gir et nytt blikk på lesingen. Mange av mine gjengangere leses ca hvert 5. år, og da blir boka nesten som ny! Jeg henger meg forøvrig på anbefalingen av Balansekunst! Det er en sjeldent god bok!

    • Det med at ein forandrar seg som lesar, er sjølvsagt eit godt poeng. Ein vil jo etterkvart lese med eit anna og nytt blikk. Å få flest mogleg gode leseopplevingar synest eg er ein fin måte å vinkle det på. Eg skjønner tendensen til å ville lese mest mogleg, eg har det i meg, særleg når det er referansar eg ikkje tar eller når folk omtaler forfattarskap eg ikkje kjenner til i det heile tatt (som J. C. Oates, henne må eg verkeleg sjå å få lese!). Samtidig er det alltid fint å vende tilbake til gamle, godt kjende romanar og.

  4. Jeg har lest svært få bøker mer enn én gang, selv om jeg flere ganger har tenkt at “den MÅ jeg lese om igjen senere.” Men som nevnt tidligere i kommentarene her, så må det være bøker som har gitt meg en veldig god leseropplevelse. Man vil jo alltid oppdage nye sider ved en tekst når man leser den om igjen og det burde være et godt argument for å lese bøker om igjen. Men desverre(?) lar jeg meg overvelde av den laaaange leselista mi som jeg så gjerne vil få oppleve mest mulig av, og velger i 99% av tilfellene en bok jeg ikke har lest før.

    • Det handler jo om å disponere lesetid, eg ser den. For min del går det litt på at å lese ei bok for første gong, eller å vende tilbake til gamle kjende, fyller to ulike behov. Eg les sjeldan seriar (utan at eg har noko veldig gjennomtenkt forhold til korfor), men det å vende tilbake til Austen eller Brontë-søstrene sine litterære landskap fyller kanskje noko av det same behovet for å vende tilbake til litterære figurar og landskap som eg kjenner godt. Eg veit ikkje heilt?

  5. Jeg leser en del bøker om igjen. De faller stort sett i en av to kategorier -enten var de så fantastiske at de bare MÅ leses igjen, ellers så er de lette “kosebøker” som jeg leser når jeg ikke egentlig orker å tenke så mye. Jeg har lyst til å lese, men ikke til å konsentrere meg om noe nytt… Tror Elstads Innhaugfolket (jeg har alle fire bøkene i en tykk bok) topper listen, den leser jeg nesten en gang i året. Sjokolade for hjernen…

      • Jeg tror jeg er for utålmodig. Og så er jeg nok av den typen som er opptatt av hemmelighetene og plottet. Når jeg har lest boka, så vet jeg jo hvordan alt går – hva som hender. Så forstår jeg at noen bøker er så magiske at det ikke spiller noen rolle. Kan hende jeg kan lese igjen bøker som er veeeeeldig lenge siden jeg har lest. Men som sagt – tror ikke det er en eneste bok som jeg har lest to ganger. Joooo! Selvfølgelig. Da jeg var 16 år leste jeg om og om igjen bøkene til Margit Sandemo! :o) Det var tider det.

      • Eg skjønner kva du meiner, men eg trur ikkje eg er i stand til å forstå det. Ok, nå høyrdest eg veldig arrogant ut, det var ikkje meininga, men i ei slik bok som Pride and Predjudice er alle konfliktane, dei mange misforståingane og ikkje minst dei utruleg godt formulerte dialogane med på å gjere boka – ja, nettopp magisk – til tross for at eg veit at dei to får kvarandre igjen og igjen. Det er vanskeleg å seie korfor. Eg lurer forresten på om eg er den einaste som ikkje las Margit Sandemo fleire gonger då eg var 16? Eg har aldri lese bøkene hennar, og tenker innimellom at eg burde gjere noko med det, fordi dei er ein del av eit slags allmennkulturelt fellesgods.

  6. Ja, jeg leser bøker flere ganger. Ikke så ofte som tidligere, som barn leste jeg de samme bøkene omtrent til jeg kunne dem utenat, men jeg gjør det fremdeles. Kanskje spesielt med fantasyserier der jeg må vente på neste bok ut. Da pleier jeg begynne på begynnelsen igjen når boka endelig kommer. Det gjorde jeg senest med Kristine Toftes Eirabu-bøker i sommer, og forrige sommer var det Song of Ice and Fire-serien som fikk samme behandling. Men det skjer med andre bøker også.

    Jeg liker å lese på nytt – se hva jeg husker og hva jeg har glemt. Samtidig legger man merke til andre ting når man ikke bare er opptatt av å skynde seg til slutten for å få vite hvordan det går. Man kan få en helt ny opplevelse selv om det ikke er ei ny bok.

    Jeg kan late som det er jeg som har tenkt ut dette, men det er det ikke, jeg har lest det hos Olof Lagercrantz i hans eminente lille bok, Om konsten att läsa och skriva. Da jeg leste dette avsnittet, var det mye som falt på plass for meg, og jeg tenkte at NÅ, nå skal jeg begynne å gjenlese flere bøker. Foreløpig har det blitt med tanken, men her er i hvert fall sitatet:

    “Sven-Erik Liedman, idéhistorikern, har angivit en viktig skillnad mellan första och andra läsningen av en roman. Första gången befinner vi oss i en situation som överensstämmer med vårt normala oläsande liv. Vi vet inte, vad nästa ögonblick ska bjuda oss, och inte vad som står på nästa sida. Vi skyndar oss framåt för att få reda på hur det går för oss själva liksom för personerna i romanen. Vi har ingen aning om vilka möten och episoder, som kommer att få betydelse för våre liv och för de diktade gestalterna i boken. Först inför döden och på sista sidan vet vi.
    När vi läser andra gången är det som att läsa en döds biografi eller se vårt eget liv strax innan vi ska lämna det. Nu står det klart varför den där upplevelsen i första kapitlet gjorde så starkt intryck på hjältinnan. Den avgjorde i själva verket hennes liv. Ett mönster träder fram. Det som var oöverskådligt blir enkelt og begripligt.”

    For øvrig: Jeg har akkurat lest ferdig Kafka på stranden og omtalen ligger klar til publisering på avtalt dato. Er stygt redd for at jeg blir elefanten som tramper rundt i porselensbutikken den dagen 😉

    • Det Lagerkranz-sitatet var veldig fint! Den samanlikninga med liv likte eg godt! Det konkretiserer mykje av det eg og tenker, både om dette og om å lese, generelt. Eg skal skaffe meg den boka, den ser interessant ut!

      Eg blir veldig nysgjerrig på innlegget ditt om Kafka på stranden, nå. Eg gleder meg – ingen porselensbutikk, utan elefanten!

  7. Jeg gjenleste nok mer da jeg var barn, men fremdeles er det noen bøker jeg kommer tilbake til igjen og igjen. Stormfulle høyder og Elsi Lund- triologien er blant dem, i tillegg til Skyggen – serien til Maria Gripe og krimserien (!!) til Elizabeth George. De siste årene er det blitt svært lite gjenlesing, men nå ble jeg inspirert til å sette av litt tid til nettopp dette.

    Jeg leser Kafka på stranden nå og storkoser meg. Jeg ser for meg at dette er en bok jeg vil lese flere ganger.

    • Når du seier Maria Gripe, har eg og nokre slike barndomsfavorittar eg må lese om igjen. Anne fra Bjørkely og Narnia-bøkene er slike.

      Eg er fascinert over at du les krim fleire gonger, men eg har endå til gode å lese Elizabeth George. Det er kanskje forskjell på krim. Eg tenker at det ikkje er spennande når ein veit kven mordaren er?

      • Normalt sett leser jeg ikke krim flere ganger, men George sine krimintriger er såpass komplekse at det går fint. Jeg liker også godt hovedpersonene og den utviklingen de har gjennom serien.

      • Eg skjønner at eg skal gi Elizabeth George ein sjanse, neste gong eg får lyst til å lese krim. Til nå har eg likt Jo Nesbø, Agatha Christie, P. D. James og Hans Olav Lahlum sine kriminalromanar. Elles har eg ikkje vore spesielt begeistra for det eg har lese innanfor den sjangeren. Men Elizabeth George har eg fått anbefalt frå fleire hald, så eg trur eg skal gi henne eit forsøk.

  8. Prinsipielt enig med at bøker må kunne leses på nytt, og jeg understreker ‘på nytt’, fordi poenget – som påpekt av deg og andre -er å oppleve nye sider ved teksten. Da sier det seg også selv at noen bøker egner seg bedre til dette enn andre. Og i praksis leser jeg sjelden bøker om igjen fordi jeg har faktisk mer lyst til å lese en jeg ikkehar lest før! De fleste bøker jeg har lest om igjen har vært bøker som jeg har brukt i undervisningssammenheng, og det å lese en bok med tanke på å veilede andre gjennom den gir virkelig et helt annet og nytt perspektiv, husker i farten gode opplevelser i så måte med ‘Sult’, ‘Lord of the Flies’ og ‘Of Mice and Men’. Ellers kan en jo komme til å bli så gammel som jeg har blitt at en at tenker at en god leseopplevelse fra ungdommen blir en litt vanskelig greie mht dette, la meg konkretisere; da jeg var 18 leste jeg ‘Det svundne er en drøm’ og fikk helt hakeslepp, og har siden alltid tenkt at jeg skal lese boken om igjen, men har i en alder av 54 ikke gjort det fordi jeg er redd for å bli skuffet/ er redd for at opplevelsen fra ungdommen skal bli ‘ødelagt’. Så pr i dag vet jeg sannelig ikke om jeg kommer til å lee den omigjen eller om det er like bra at den gamle leseopplevelsen får leve i fred resten av min tid.

    • Eg skjønner godt kva du meiner om å vere redd for å øydelegge lesaropplevingar frå ungdommen. Eg var dum nok til å sjå “Kamilla og tyven”-filmen i vaksen alder. Dette var ein film eg var svært glad i då eg var lita, den første filmen eg såg på kino og dermed ei oppleving som har gjort sterkt inntrykk på meg som barn. Men makan til elendig skodespel og platt historie… Nei, den skulle eg bare latt meg sjølv ta vare på som ei god oppleving, utan å sjå om igjen.

  9. Så intressant skrivet om att läsa om böcker. Jag har några böcker jag gärna läser flera gånger (t ex Tre män i en båt – Jerome K Jerome, Stolthet och fördom – Jane Austen), kanske inte alltid för att uppleva nya saker, men för att det känns fint att återse dem, som gamla vänner 🙂

  10. Pride and Prejudice er en av få bøker jeg har lest to ganger. Første gang leste jeg en forkortet oversettelse som var ganske dårlig, og jeg ble mye mer oppslukt og imponert da jeg leste originalen noen år senere. Jane Eyre er en annen bok jeg har lest to ganger. Også den tjente mye på andregangslesingen, siden jeg var så oppslukt av handlingen første gang at jeg ikke la merke til en del fortellertekniske grep som er uhyre spennende.

    Utover det er det veldig få bøker jeg tror at jeg kommer til å lese flere ganger. Tidsaspektet er hovedårsaken; det er altfor mange bøker jeg har lyst til å lese, som jeg tror er veldig gode, til at jeg vil spandere masse tid på bøker jeg allerede har lest. Derfor leser jeg heller veldig sakte og nøye når jeg først leser dem, for å ha tid til å oppleve og reflektere over dem når jeg først leser. Når det er sagt, leste jeg Abo Rasuls The Cocka Hola Company to ganger i fjor, og Margaret Atwoods diktsamling Power Politics minst ti ganger. Men god lyrikk er en helt annen sak enn romaner. God lyrikk MÅ leses igjen. Og igjen. Og igjen.

    Elizabeth Georges krimbøker er absolutt mulig å lese flere ganger, for de er ikke spesielt plottdrevne og haster seg ikke frem mot noen avsløring av morderen. Hun er mer opptatt av karakterer, samfunn og psykologi. Jeg ble mettet etter de første sju bøkene, men har fire til stående i hylla. Jeg vet om to andre George-fans i tillegg til Silje som leser dem på nytt med jevne mellomrom. Kanskje krim du kan like?

    Elisabeth blir for øvrig neppe alene om å være elefant i porselensbutikken når Murakami skal blogges om! Det blir en spennende søndag 🙂

    • Lyrikk er noko heilt anna ja. God lyrikk ikkje bare kan lesast om igjen, men det skal lesast på ny og og på ny. Tidsaspektet er sjølvsagt viktig, og eg og kjenner at det er mykje eg har lyst til å lese. Samtidig er det dette med å friske opp gamle minner og – som bokmoster seier – møte gamle venner om igjen.

      Ja, forresten, kva er greia med dårlege og forkorta oversettingar til norsk? Bokmerker-Kristin har skrive ein apell til forlaga om Victor Hugo sine bøker, tidlegare i veka (http://bokmerker.org/?p=13082#comments). Eg blir heilt oppgitt av slikt, og svært skuffa, når eg oppdager at eg ikkje les originalen likevel. Eg skjønner verkeleg ikkje poenget! Det er som å gi ut samandrag istadenfor heile bøker.

  11. Da jeg var ung – og enda yngre – leste jeg bøkene i filler. Barne og ungdomsbøkene i eget eie henger knaps sammen. Jeg tviler vel på at det var et ønske om varierte opplevelser, mer et uttrykk for at jeg var en massekonsument og nye bøker entret ikke huset i den fart jeg skulle ønske. Noe som resulterte i at jeg raskt kastet meg over foreldrebokhylla i alt for ung alder. Hjemmets Bokklubb meets den bokklubben som hele Norge på et tidspunkt var medlem av.

    Jeg tenker det er litt som når barn synger engelske pop-sanger uten å kunne engelsk. (Shlovsju je je je).

    Nå leser jeg nesten aldri bøker om igjen. Mye av de samme grunnene som allerede nevnt. Alt det jeg ennå ikke har rukket å lese blant annet. Det skjer likevel av og til. Ofte når jeg blogger, eller skal anbefale noe til noen og jeg har glemt hva det var jeg likte så godt, eller bare skal vekke til livet et sitat eller en følelse.

    Det er interessant at alle jeg har rundt meg er helt andre lesere. Teenydatter leste bare Harry Potter i 4år. Mora mi kan lese samme bok 10 ganger på rad. Ferdig med siste side, start over. Og mannen kan kose seg med samme bok et helt år.
    Strange.

    • Så morsomt med så store forskjellar i lesevaner. Harry Potter-bøkene er bøker eg og har lese fleire gonger og eg kjenner eg får lyst til å lese dei om igjen, endå ein gong, snart.

      Eg kasta meg og over voksenbøkene, ganske ung. Det er vel ein av grunnane til at eg ikkje er så begeistra for krim lenger, det er ein sjanger eg følte eg las meg litt “mett” på i ungdomstida. Fin samanlikning med “shlovsju”. Eg må flire litt av den.

      Eg henter og fram bøker for å hente eit sitat eller finn tilbake til pasasjar eg likte godt, utan å lese heile bøkene om igjen. Det er derfor eg er så glad i å ha bøker ståande. Men nokre bøker må lesast fleire gonger og, sjølv om det er lite tid og mange bøker. 😉

Legg igjen ein kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s