17. desember: Gabriel García Márquez

 

adventskalender_03_1

Det er advent og eg har lyst til å lage ein litterær adventskalender i år. Kvar dag, fram til 24. desember, vil eg presentere ein forfattar, ein kort tekst eller eit sitat som kanskje kan vere av interesse for fleire enn meg.

Eg held for tida på å lese romanen Kjærlighet i koleraens tid av Gabriel García Márquez. Det er ei slik bok, kor fleire av avsnitta bare må opplevast, slik som dette, som beskriv sorgen:

Hun gråt for første gang siden den ulykkesvangre ettermiddagen, uten vitner, for det var den eneste måten hun kunne gråte på. Hun gråt over sin manns død, over sin ensomhet og sitt raseri, og da hun kom inn i det tomme soverværelset, gråt hun over seg selv, for det var ytterst få ganger hun hadde sovet alene i den sengen siden hun sluttet å være jomfru. Alt som var igjen etter ektemannen, gav næring til gråten: tøflene med dusker, pyjamasen under hodeputen, rommet uten ham i toalettkommodens speil, hans personlige lukt på hennes hud. En uklar tanke jaget gjennom henne: “De man er glad i, burde dø med alt de eier og har.” Hun ville ikke ha hjelp av noen med å legge seg, hun ville ikke ha noe å spise før hun sovnet. Overveldet av sorgen bønnfalt hun Gud om å la døden komme til henne mens hun sov den natten, og i det forfengelige håp la hun seg, barbent men påkledt, og sovnet øyeblikkelig. Hun sovnet uten å vite om det, men vel vitende om at hun fremdeles levde i søvnen, at hun ikke trengte den andre halvdelen av sengen, og at hun lå på siden på den venstre kanten, som hun alltid hadde gjort, men at hun hadde mistet den andre kroppens motvekt på den andre kanten. I søvne tenkte hun at hun aldri mer kunne sove slik, og hun begynte å gråte krampaktig i søvne, og sov gråtende og uten å forandre stilling på sin side av sengen, til lenge etter at hanene hadde holdt opp å gale, og hun ble vekket av en sol hun ikke ønsket til en morgen uten ham.

(s. 49).

3 comments

  1. Det er flott og sårt og takk for at du trakk det fram! Jeg leste boken den gangen den var ny, men det er jo nesten tredve år siden, så jeg lurer på om jeg må lese de beste bøkene hans om igjen snart…

    • Sjølv takk! Det var ditt retrospektive hjørne som fekk meg til å hente fram denne boka frå bokhylla, i første omgang. Eg les både boka og forfattaren for første gong og eg er heilt oppslukt!

Legg igjen ein kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s