5. desember: Ingeborg Bachmann

adventskalender_03_1Det er advent og eg har lyst til å lage ein litterær adventskalender i år. Kvar dag, fram til 24. desember, vil eg presentere ein forfattar, ein kort tekst eller eit sitat som kanskje kan vere av interesse for fleire enn meg.

Ingeborg Bachmann (1926-1973) er ein østeriksk forfattar, som eg først blei merksam på gjennom bloggen til Ingrid (her og her). Etter å ha tatt doktorgrad i eksistensfilosofi, levde ho store deler av livet sitt i Roma. Ho skreiv lyrikk tidleg i forfattarskapen og gjekk etterkvart i stadig større grad over til å skrive prosa. Eksistensfilosofien er tydeleg tilstade i diktinga hennar og i etterordet til den norske samlinga Böhmen ligger ved havet skriv Sverre Dahl: “Bachmanns senere poesi og andre litterære verker er hennes bevisste og ofte fortvilte forsøk på å gi den eksistensielle problematikken et annet språk enn det filosofiske” (Dahl, 1997). I dagens dikt er spørsmåla rundt språket sitt forhold til verkelegheita, som hennar samtidige filosofar i Wien var opptekne av, sett inn i ei lyrisk ramme. I diktet “Dere ord” diskuterer ho kva språket kan uttale og kva som ikkje kan uttalast med språk:

Dere ord

Dere ord, opp, etter meg!
og er vi allerede gått langt,
for langt, gå lengre, nok
en gang, til ingen slutt.

Det lysner ikke.

Ordet
vil jo bare
trekke andre ord etter seg,
i setning for setning.
Slik vil gjerne verden,
endelig,
trenge seg på,
snart være sagt.
Si den ikke.

Ord, etter meg,
så ingenting blir endelig
– ikke dette ordbegjæret
og lekse på lekse!

La det gå en stund nå
før følelsene får tale,
la hjertemuskelen
øve seg på annet vis.

La være, sier jeg, la være.

Ikke inn i det innerste øret,
ingenting, sier jeg, hviskende,
prøv ikke å utsi døden
la være, og etter meg, ikke mildt
eller bittert,
ikke trøstende,
uten trøst
ikke betegnende,
men heller ikke uten tegn –

Og bare ikke dette; bildet
i støvspinnet, tom rulling
av stavelser, dødsord.

Ingen dødsord,
dere ord!

(Böhmen ligger ved havet, s. 83-84).

2 comments

  1. Vilket fint urval du har i din kalender, Björg. Ingeborg Bachmann är en intressant och ibland lite svår författarinna, tycker jag. “Malina” bjöd på en del läsmotstånd men den var värd allt besvär.

  2. Jeg leste Bachmanns novelle “Undine går” da jeg studerte tysk, og den ble en av grunnene til at jeg valgte å fordype meg i litteratur fremfor språk. Jeg husker novellen som en nærmest religiøs opplevelse, den er så godt skrevet. I ettertid prøvde jeg meg på en hel novellesamling av Bachmann, men den ble for tung der og da. Likevel er jeg helt enig i at hun er verdt strevet. Så får heller jeg bli noen år eldre og klokere før jeg forsøker meg på novellesamlingen igjen.

Legg igjen ein kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s