1. desember: Inger Hagerup

adventskalender_03_1Det er advent og eg har lyst til å lage ein litterær adventskalender i år. Kvar dag, fram til 24. desember, vil eg presentere ein forfattar, ein kort tekst eller eit sitat som kanskje kan vere av interesse for fleire enn meg. 

Inger Hagerup (1905-85) er ein folkekjær lyrikar. Sjølv forbind eg henne med dikt for barn, og ho var ein viktig skikkelse som tok barn på alvor, i litteraturen, med dikt som “Mauren”, “Så rart å være edderkopp” og “Lille Persille”. Ho blei først kjend under andre verdskrigen med motstandsdiktet “Austvågøy”, som sirkulerte illegalt fram til 1945 (SNL). Diktinga hennar er i bunden form, ho bruker tradisjonelle rim- og rytmeskjema i stor grad. I dagens dikt, som eigentleg er eit novemberdikt, ser vi den strenge rytmen og det klare rimskjemaet. Tematikken er knytta til identitet og vegval, og er dermed tidstypisk for 60-talsmoderismen. Diktet blei først utgitt i samlinga Fra hjertets krater i 1964. 

“Detalj av usynlig novemberlandskap”

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.

Der stod engang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når for jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.

Samlede dikt, s. 153.

4 comments

  1. Å, så fin kalender det blir!! Og Inger Hagerup har jeg et sterkt og nært forhold til. BOka “Alt er så nær meg” av Klaus Hagerup ga en fin skildring av henne. Hun studerte i Volda og bodde i et av Voldas eldste hus som faktisk har vært i mine foreldres eie i mange år nå. Fin desember til deg, gleder meg til fortsettelsen:)

  2. En bedre adventskalender kunne jeg ikke ha ønsket meg! Jeg liker Inger Hagerups dikt godt, og spesielt debutsamlingen. Diktene blir imidlertid litt enkle i lengden, og jeg foretrekker derfor å lese dem enkeltvis, som her.

    • Eg er einig i at dei gjer seg best eit og eit.

      Eg les gjerne diktsamlingar frå perm til perm, men eg opplever ofte at dei fleste dikt er sjølvstendige tekstar som gjer seg best aleine. Gode dikt er så fortetta på både meiningsinnhald og lyd- og sanseinntrykk, at eg blir ofte litt metta, når eg les for mange på ein gong.

Legg igjen ein kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s