Å velje bøker

Innimellom tenker eg på kva det er som får meg til å velje å lese ei bok, eller kva det er som får meg til å velje å la vere å lese ei bok, i det enorme havet av tilgjengelege bøker. Det er lenge sidan eg innsåg at eg nok aldri kjem til å klare å få lese alt eg gjerne skulle ha lese, så kvar gong eg skal begynne på ei ny bok, gjer eg eit val.

Den finaste måten å velje ut bøker eg vil lese på, er å stå framføre ei overfylt bokhylle, la blikket gli over ryggane på dei mange bøkene og kjenne etter, kva det er eg har lyst til å lese akkurat nå? Dei siste åra har eg ikkje hatt bøkene mine i bokhyller, men i pappesker, fordi vi har pussa opp. Nå er mesteparten av bøkene på plass i hylla igjen, og eg liker best å ha dei der. Eg kjenner ei slags barnleg glede over å kunne bruke tid på å stå ved bokhylla og oppdage ei bok eg hadde gløymd at eg hadde, plukke ho ut og tenke denne vil eg lese nå. Eg er begeistra for lesebrett og ebøker, men ebokformatet kjem aldri til å kunne erstatte kjensla av å stå framføre ei full bokhylle og velje ei bok.

Eg liker å gå innom bokhandlarar og bibliotek og gjere akkurat det same, sjå på bøker og vurdere kva eg vil lese, ta med meg nokre bøker heim og lese dei. Andre gonger tenker eg gjennom kva eg vil lese på førehand og bestiller dette frå nettbutikk, bokhandel, bibliotek eller antikvariat. Då har eg gjerne ein plan. Eg har lese forfattaren før og vil lese meir av han eller ho, eg har fått boka anbefalt av venner eg veit har same smak som meg, eg har lese omtaler i bokbloggar eller aviser som har gitt meg lyst til å lese boka eller forfattarskapet. Eg lager lister, når eg les om bøker ser spennande ut, i bloggar og aviser. Eg har moro av å ta utgangspunkt i lista i boka 1001 Books You Must Read Before You Die, når eg vel bøker. Innimellom les eg ukjende forfattarar, fordi eg har høyrd rykte om at denne boka er god. Andre gonger vel eg gamle klassikarar, fordi eg tenker at denne burde eg verkeleg kjenne til. Det er ytterst sjeldan eg vel ei bok eg verken har høyrd snakk om, lese om eller fått anbefalt av andre. Innimellom tenker eg at eg skulle jo gått innom eit bibliotek eller eit antikvariat og leita etter ukjende og uoppdaga perler, men det blir som oftast med tanken.

Eg rekner ikkje med eg er den einaste lesaren som vel det kjende framføre det ukjende. Derfor blir eg svært fascinert over å sjå ukjende bøker dukke opp frå ingenting og toppe bestselgjarlistene. Akkurat nå er det Fifty Shades-trilogien som på nokre få månadar har segla inn og overtatt topplasseringa hos Amazon. Den erotiske trilogien begynte som FanFiction, gjennom ein blogg, og som selde over 1 million digitale eksemplar, den første veka. Folk som vanlegvis ikkje les skjønnlitteratur les dei og seier at bøkene har andre kvalitetar enn dei reint litterære. Folk som vanlegvis les skjønnlitteratur les dei og, men dei unnskulder seg med at dei, til tross for dei dårlege kritikkane bøkene har fått, må lese dei for å finne ut kva det dreier seg om. Eg kjenner eg blir nysgjerrig på kva som har skapt fenomenet. Millionar av lesarar kjøper bøkene, til tross for dei dårlege kritikkane. Er det bare ordet “erotisk” framføre romantrilogi, som sel, eller er det noko meir? Sjølvsagt har topplisteplasseringa og alle skriveriene ei sjølvforsterkande effekt. Er desse skyhøge salstala ganske enkelt ei demonstrasjon av sosiale medier si evne til å nå ut til ei anna lesarskare enn dei marknadsavdelingane i forlaga vanlegvis når?

Eg kjenner eg har meir lyst til å tusle tilbake til bokhylla mi og finne fram ei bok eg hadde gløymd at eg hadde, enn å lese Fifty Shades- bøkene. Eg har lyst til å bruke tida mi på å lese bøker av forfattarar eg har trua på og bøker som venner og gode anmeldarar har anbefalt. Eg har lyst til å velje bøker etter dei same kriteria eg alltid har gjort, uavhengig av bestselgjarlistene. Men denne enorme salssuksessen får meg til å stille spørsmål ved kva det er som får folk til å velje å lese det dei les.

10 comments

  1. Jeg fascineres også over fenomenet, men jeg tror ikke jeg kommer til å lese bøkene med det første. Jeg må innrømme at jo mer jeg leser om disse bøkene jo lengre rykker de ned på lestelisten min….

    • Eg kjenner også på det, altså. Etter å ha sett YouTube-klippet som knirk la ut, kor Ellen DeGeneres forsøker å lese høgt, kjende eg eigentleg at eg treng ikkje lese dei. Men eg blir likevel fascinert over at dei sel så godt, og ender opp med å lure på kva som ligg bak.

  2. Velkommen tilbake =) Jeg har savnet bloggen din.

    Jeg holder meg ofte unna det kjente. Muligens fordi jeg går fort lei alle bøkene vi selger mye av på jobben selv om jeg ikke har lest dem. Det føles på en måte som om jeg har det og som om de er så like. Jeg klarer ikke å skille gode bestselgere fra dårlige dameromaner og dermed holder jeg meg unna bestselgere generelt. Annet enn de bokbloggere overbeviser meg om at jeg må lese, eller forfattere jeg kjenner godt.

    • Eg merker at når det kjem til å skilje gode bestselgjarar frå dårlege dameromaner, har eg sterke fordommar knytta til forsider og lay-out. Nyleg fekk eg anbefalt boka Brente skygger av ei venninne, ho sa boka var god “til tross for at coveret ser ut som ei suppete bok”. Og det er definitivt nokre bøker som har ein meir overbevisande layout enn andre. Men når det kjem til bokval, er det mykje som, for meg, er kjend utan at det er bestselgjarar. Då går det på forfattarnamn og snakkisar av ymse slag.

  3. Jeg velger bøker utelukket ut av hva jeg liker fra før. Dvs. at jeg leser bøker som forfattere jeg liker anbefaler osv. Og hvis jeg liker de, så lar jeg dem også anbefale meg videre. Eller jeg hører på anbefalinger til folk som har omtrent lik smak som meg. Å velge bøker etter å se dem i bokhylla flopper så og si alltid for meg. Fifty Shades har jeg ikke fått anbefalt, men jeg skal lese den likevel, for nysgjerrigheten tar overhånd, dessuten er det vel en bok som man leser i løpet av en kort time uansett, det kan jeg leve med hvis den er dårlig.

    • Eg ser poenget ditt med at å velje heilt tilfeldige bøker, fort kan floppe, ja. Det er jo eit relativt gjennomtenkt utval bøker som allereie står i bokhylla, kjøpt inn ved ulike høve fordi eg har vald dei utifrå andre kriterier. Artig å bruke forfattarar som referansepunkt. Det har eg ikkje tenkt på. Og du har nok heilt rett i at det er begrensa kor mykje tid ein kan kaste bort på Fifty Shades-bøkene.

  4. Fint innlegg 🙂

    For meg er det mye som avgjør hvordan jeg velger ut en bok. Jeg kjente meg veldig igjen i din beskrivelse av å gå gjennom egne bokhyller, og finne en bok man hadde glemt at man eide. Jeg velger ofte bøker på den måten, men også på andre vis. Jeg blir ofte påvirket av et vakkert omslag – hvis baksideteksten i tillegg faller i smak kan jeg ofte finne på å kjøpe boken. Der er jeg nok litt overfladisk.

    Hvis det er forfattere jeg liker godt, leser jeg som regel det meste de har skrevet. Da vet jeg hva jeg får, og det liker jeg.

    Jeg er også håpløst nysgjerrig ift bøker som selger godt, da må jeg lese for å finne ut hva dette er for noe. Ofte blir jeg skuffet, men da har jeg i hvert fall fått visshet om boken.

    Jeg velger også bøker ut fra hva bokbloggere jeg leser anbefaler, spesielt dersom jeg vet at jeg og vedkommende har noenlunde lik smak. I tillegg forsøker jeg å lese litt variert. Tidligere leste jeg mye krim, noe jeg fortsatt gjør, men jeg forsøker å prioritere å lese mer klassikere og litt tyngre bøker enn hva jeg tidligere gjorde.

    Jeg forsøker også å lese litt av det nye, slik at jeg vet hva jeg skal si til kundene i bokhandelen hvor jeg jobber når de spør hvordan boken er. Det preger også leselisten, spesielt om høsten fordi vi får mye spørsmål om sånt under julesalget. Forsøker blant annet å lese endel debutanter. Det er spennende å oppdage nye forfatterstemmer.

    Som en som har lest Fifty Shades – bøkene, kan jeg si helhjertet at du ikke går glipp av noe! Jeg ble fryktelig skuffet og ikke så rent lite provosert over innholdet.

    • Eg tar deg på ordet. Eg har bestemt meg for å ikkje gidde å finne ut kva Fifty Shades-oppstyret dreier seg om.

      Det med debutantar og å oppdage nye stemmer, er kanskje den vanskelegaste utplukkinga, for min del. Eg liker å lese debutantar og eg liker å lese bøker av forfattarar eg aldri har høyrd om før. Samtidig veit eg aldri kor eg skal begynne for å leite etter gode debutantar, og ender gjerne opp med å ikkje lese debutromanen, før forfattaren er godt etablert.

Legg igjen ein kommentar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s